Marys Venn, Sabina Eide, brukte ferien sin som frivillig på  skolen i  Phuket. Takket være bl.a. Marys Venner får slumbarn fra Burma her et skoletilbud som de ellers ikke har mulighet til i Thailand

Det var magisk, det var stort, en reise full av inntrykk jeg aldri vil glemme.

 

Jeg heter Sabine, er 63 år, er tysk og har bodd verden rundt. Jeg bor nå i Norge og jobber i en barnehage. Jeg har jobbet med barn hele livet mitt.

På skolen i Phuket ble jeg møtt av San San, en varm sosial arbeider på skolen. Rommet mitt var i «The Blue House», blue fordi huset var malt i blå farge. Jeg hadde 5m2 med et lite bad med dusj og toalett. Vannet fra dusjen kom i dråper og var kaldt men det var deilig fordi varme og fuktighet var stor.

Jeg startet med å arbeide med førskolebarn. Etter et par uker  holdt jeg et møte med alle lærere fordi jeg hadde lyst å omorganisere barnehagen til et morsommere sted. Alle ble enig at en barnehage er fundamentet for videre skolegang og barna fikk lov å sitte ute og leke med legoklosser. Før måtte de sitte på 6m2 ganske rolig uten leker.

Etter en uke kom en frivillig dame fra England. Da begynte vi to å ta over kontorarbeid. Vi jobbet omtrent 14 timer hver dag. Alle var veldig takknemlig og vi fikk inntrykket at vi virkelig kunne bidra.

 

 

Å jobbe sammen med Søster Lakana, skolens leder var stort, hun er en veldig trivelig og smart dame, hun er åpen og vi kunne snakke om alt, vi kranglet og vi ble enige.

Prosjektet er helt fantastisk! Barna blir hentet med transport til skolen tidlig hver dag. De har en samling, synger, ber, alle er buddhister. Deretter fordeler de seg til de forskjellige klasser og har undervisning frem til lunsj. Da får alle et varmt måltid med ris, fisk og grønnsaker.  De aller fattigste kan ta rester med seg hjem. I tillegg til hele burmesiske curriculum lærer barna burmesisk, thai og engelsk. Skolen slutter kl.16.00. Lærerne jobber lenger, ingen ser på klokken, og etter skolen tar de vaskejobber.

Hver lørdag får enkelte barn ekstra undervisning og alle som har lyst kan lære å spille et instrument. De eldste, som er 15, lærer «vocational skills», det er såpe laging, blomster arrangements, frisørferdigheter osv.

Skolen har en sparebank hvor barnas lommepenger blir forvaltet. De får utbetalt penger med rente for å kan lære hvordan pengemarked fungerer.

Prosjektet har flere sponsorer enn Marys Venner, men fra sommeren 2018 blir det kritisk fordi den største sponsoren, Misson Cara fra Irland, ikke lenger ser seg i stand til å bidra.

Det er ekstremt viktig for oss å finne nye sponsorer!

Et skolestipend for en elev koster kr. 150,- pr. mnd. Det er også mulig for alle som støtter et barn i Phuket å ta ut en full sponsorship, 300 NOK i måneden. Det må finnes mange nordmenn som er på ferie i Phuket som kunne bidra til dette flotte prosjektet hvor hver krone kommer til nytte.

9. mars 2018 fikk vi på skolen besøk av Marys Venners besøksgruppe til Thailand/Sri Lanka. Det ble en festdag med underholdning av barna og deltagerne fra Norge som hadde profesjonelle underholdere med på turen.

Hver lørdag oppsøker San San sammen med en Thai hjelpepleier  de forskjellige slummene hvor barna bor. De deler ut melk og medikamenter til alle som bor illegalt i Phuket, måler blodtrykket og gir psykologiske råd.

Jeg var med å besøkte slummen. Hele området luktet fisk fordi foreldrene jobbet i fiske-industrien. Fisk ble lagt til tørk på området hvor de bodde i små hus med et rom, alle sov på gulvet, ingen bad, ingen toalett. Barna måtte leke i søppel, hadde ofte ikke mat. Så  de var veldig glad for å komme til skolen hver dag. Da smilte de og følte seg trygge. Ikledd sine skoleuniformer var de som alle andre skolebarn.

Good Shepherd Skolen er et paradis.

Fordi vi opplevde mye fattigdom måtte vi ut litt hver helg. Vi besøkte fine øyer, badet på deilige strender, spiste god mat, ble invitert av noen private sponsorer. Vi så mange interessante steder rundt omkring på Phuket øya.

Jeg ble veldig gode venner med lærerne, spesiell San San og Søster Lakana.

De sender meg fortsatt rapporter som skal rettes og det gjør jeg virkelig gjerne.

Jeg kunne tenke meg å reise tilbake til Phuket neste år og vil bare håpe at skolen ikke må stenges.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et glimt fra slummen i Phuket

 

 

 

 

 

Søster Lakan hjelper barna